Starte NUF eller AS?

Lurer du på hva et NUF selskap er? Vurderer du å starte NUF eller AS? Forskjellene mellom NUF og AS, som tidligere var ganske store, er blir mer og mer utlignet. Vi gir deg et innblikk i forskjellene.

Hva er ett NUF selskap?

NUF (Norsk Utenlandsk Foretak) er en selskapsform hvor et utenlandsk morselskap driver en avdeling eller filial i Norge. NUF selskapets opprinnelse er altså utenlandsk.

Tidligere, når minstekravet til aksjekapital i norske aksjeselskap var kr 100 000, var NUF selskap en svært populær selskapsform. Grunnen til populariteten var at minstekravet til aksjekapital styres av morselskapets hjemland. Mange valgte derfor å etablere NUF selskap med morselskap i Storbritannia, da det ikke er krav til aksjekapital i et britisk limited selskap (tilsvarende norsk aksjeselskap).

NUF selskap ble som regel valgt for å unngå å skyte inn større beløp i ett aksjeselskap i tillegg til å unngå revisjon, som norske aksjeselskap (AS) tidligere måtte forholde seg til.

I nyere tid har norske myndigheter senket minstekravet til aksjekapital og fjernet krav om revisjon for mindre norske aksjeselskap (AS). Samtidig har norske myndigheter innført muligheten til å dekke stiftelseskostnadene (ca. kr 6 560) av aksjekapitalen – etter at aksjeselskapet er etablert.

Den reelle kapitalen som blir bundet i ett norsk aksjeselskap (AS) kan nå derfor være langt lavere enn tidligere. I praktisk betyr dette at NUF selskap ikke lengre er like relevant.

Bør jeg starte et NUF selskap?

Vi får ofte henvendelser fra kunder som vurderer å starte et NUF eller AS. De fleste vurderer dette fordi de ikke ønsker risikoen som et enkeltpersonforetak, eller en av de andre norske selskapsformene, medfører, og har hørt om selskapsformen fra andre. Om dette gjelder deg er det noen klare ulemper med NUF selskap som du må vite om:

Ulemper med NUF selskap

  • NUF selskap har over tid opparbeidet seg et noe frynsete rykte. Selskapsformen oppfattes av mange som mindre seriøst enn ett norsk aksjeselskap (AS). Mange vil derfor være skeptisk til NUF selskapet ditt.
  • Leverandører kan være skeptisk til å inngå ett kundeforhold og gi selskapet kreditt. Samme gjelder mange banker som ikke vil finansiere selskapet om du trenger lån eller garantier.
  • Starter du et NUF selskap må du betale årlig vedlikehold til en, i større eller mindre grad, seriøs aktør, for å vedlikeholde morselskapet i utlandet – og sørge for riktig rapportering i hjemlandet. Dette kan beløpe seg til mange tusen pr år.

Eneste fordelen med NUF selskap i «nyere tid» er at minstekravet til aksjekapital, som for et norsk aksjeselskap (AS), ikke gjelder.

Skal jeg starte NUF eller AS?

Kostnadene med oppstart er ofte et tema og i den sammenheng er det viktig å sammenligne «epler og epler».  Om vi ser på kostnadene med å starte NUF eller AS  (stiftelseskostnadene), blir forskjellen på hva man må ha av penger ikke så stor:

Kostnad med å starte NUF

En normalkostnad for å starte NUF selskap er som regel følgende:

  • kr 3 750 (ca.) for hjelp til stiftelse av NUF selskapet
  • kr 2 832 for registreringsgebyr til Brønnøysundregisteret
  • kr 6 582 (ca.) totalt inkl. mva.

Dette er altså penger du uansett må betale for å starte NUF selskapet – og som du aldri får nytte av eller tilbake. I tillegg vil du måtte betale noen tusen kroner årlig for «vedlikehold» av NUF selskapets morselskap, i hjemlandet. Sistnevnte er en kostnad et vanlig norsk aksjeselskap (AS) ikke har.

Ser man disse kostnadene over tre år beløper det seg fort til kr 10 – 15 000. Dette er altså penger «man ikke får igjen». Aksjekapital i et norsk AS kan derimot brukes til å drive virksomheten, investere i nødvendige driftsmidler som datamaskin, telefon, etc. Aksjekapitalen må således ikke sees på som en kostnad.

Kostnad med å starte AS

Å starte aksjeselskap i Norge koster normalt sett kr 5 570 for registrering i Brønnøysundregistrene, samt et beløp til den som eventuelt hjelper deg med å registrere og ditt starte AS. Bruker man EnklereStart.no beløper dette seg totalt til kr 6 560. Denne kostnaden kan dekkes av aksjeselskapets aksjekapitalen på kr 30 000. Således sitter selskapet igjen med midler på ca. kr 23 500 som kan brukes til å drive selskapet videre eller gjøre investeringer, og man har ikke justert for årlige «vedlikeholdskostnaden» til NUF selskapets hjemland.

Å drive et norsk aksjeselskap har ingen årlig kostnad, men uavhengig av valget om NUF eller AS er har selskapet såkalt regnskapsplikt. Har man ikke regnskapskompetanse selv, bør man få hjelp av en regnskapsfører.

Selskapet bør ha litt penger på konto

Norsk lovgivning, aksjeloven § 3-4, krever forsvarlig egenkapital og likviditet. Loven sier videre at «… selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet«. Dette er ikke nødvendigvis direkte overførbart til NUF selskap, men ditt nye selskap bør uansett ha litt penger på konto.

Å starte virksomhet er sjeldent gratis, og noe kostnader har de fleste i starten.

Hva anbefaler dere?

Vurder nøye fordelene og ulempene med et NUF selskap før du velger å starte med denne selskapsformen.

Valget av selskapsform er noe som sannsynligvis vil følge virksomheten i lang tid og det å gjøre om på dette senere er ikke alltid lett.

Velg å starte AS

Forskjellene mellom NUF og AS, som tidligere var ganske store, er nå mer eller mindre utlignet.

Om argumentet for å starte et NUF selskap er manglende penger på oppstartstidspunktet, så husk på at det å drive virksomhet som regel medfører kostnader og andre økonomiske forpliktelser.

Vår anbefaling er derfor heller å prøve å fremskaffe de i overkant kr 20 000 ekstra, som man trenger til aksjekapital for å starte AS.

En aksjekapital på kr 30 000 får fort «bein å gå på». Kanskje trenger virksomheten hjelp av en regnskapsfører eller har noen andre utgifter som kan dekkes – f.eks. kjøp av en datamaskin eller mobiltelefon. Uansett; det er aldri dumt å ha litt ekstra penger på konto i oppstartsfasen.

Les mer: Revisjonsplikt – hva er revisjon?